Våre 3 forslag til økt sirkularitet i Norge
Levert til Nærings og fiskeridepartementet 18 September sammen med de andre landslagene i Grønn plattform.
1. Oppsirkulering og gjenbruk i byggebransjen. Dagens regelverk og praksis i Teknisk forskrift (TEK) og offentlige anskaffelser er enten alt for generelle eller veldig produktspesifikke. På kort sikt ønsker vi å ha effektivmål på klima i offentlige innkjøp, på lang sikt ønsker vi å sikre dette i TEK.
1A. Tiltak i offentlige innkjøp. Forslag til anskaffelsestekst: Klimagass som hovedkriterium
Kravspesifikasjon (minimumskrav)
"Tilbyder skal levere et komplett klimagassregnskap for byggeprosjektet basert på NS 3720, som omfatter hele livsløpet (A1–C4). Regnskapet skal inkludere all materialbruk, byggeplassdrift, transport og riving. Utslipp skal oppgis i CO₂-ekvivalenter (CO₂e) per m² BRA. Dette skal dokumenteres i tilbudsfasen."
Tildelingskriterier
Tildeling av kontrakt vil skje basert på det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, hvor lavt klimagassutslipp vektlegges høyest. Følgende vekting gjelder:
Klimagassutslipp (CO₂e): 50–60 %
Pris: 20–30 %
Kvalitet og gjennomføringsevne: 20–30 %
Tilbud med lavest dokumentert CO₂e innenfor definerte rammer vil få høyest skår på miljø. Dersom to tilbud er jevngode på miljø, vil pris være avgjørende.
Eksempel på konkret formulering (i konkurransegrunnlag)
"Oppdragsgiver har mål om å redusere klimagassutslipp i byggesektoren, og vil i denne anskaffelsen tildele kontrakt til tilbyder som best dokumenterer lave utslipp i hele prosjektets livsløp. Det skal leveres et klimagassregnskap etter NS 3720. Det gis inntil 60 poeng for laveste dokumenterte CO₂e, og øvrige tilbydere skåres proporsjonalt."
Juridisk hjemmel og føringer
Lov om offentlige anskaffelser (LOA) §5 og §7:
§ 5: Miljøhensyn skal ivaretas der det er relevant.
§ 7: Miljø som tildelingskriterium kan vektes høyt så lenge det er knyttet til ytelsen.
Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) §18-1 og §18-3
Tillater at miljø vektes over pris, så lenge kriteriene er forholdsmessige og etterprøvbare.
Klimagassutslipp er tillatt som hovedkriterium.
Anbefalte tilleggstiltak
Definer maks CO₂e-grense for å sikre at alle tilbud holder et minstemiljønivå.
Be om at CO₂e-beregning skal inkludere konkrete tiltak (f.eks. lavkarbonbetong, ombruk, logistikkløsninger).
Vurder støtte fra LCA-verktøy som OneClick LCA eller LCA.no for sammenlignbarhet.
Eksempler på bruk i praksis
Oslobygg KF har brukt CO₂e som vektingskriterium på inntil 50 % i rehabiliteringsprosjekter.
Statsbygg vurderer CO₂e sammen med BREEAM og totaløkonomi.
•
Kristiansand kommune tildelte skoleprosjekt basert på CO₂ per m² i 2023.
1B. Tiltak i TEK:
Foreslår å endre TEK ved å gi utbyggere mulighet for å optimalisere hvert prosjekt selv (slik bransjen selv har bedt om). Dette gjøres gjennom justering av regelverk, og justering av prioriteringer/vekting i offentlige anskaffelser.
Det er mulig å legge til en ny §9.3 i TEK som omhandler innføring av måling av klimagass. § 9-3. Klimagassutslipp
(1) Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives slik at klimagassutslipp gjennom byggets livsløp reduseres mest mulig.
(2) For byggverk med bruksareal (BRA) over 1000 m² skal det utarbeides et klimagassregnskap som omfatter følgende faser:
Produksjon og transport av byggematerialer (A1–A4)
Byggeplassfase (A5)
Drift og vedlikehold i brukstiden (B1–B5)
Riving og avfallshåndtering (C1–C4)
(3) Klimagassregnskapet skal utformes etter NS 3720 eller annen dokumentert metode som gir sammenlignbare resultater. Utslipp skal angis i CO₂-ekvivalenter (CO₂e) per m² BRA.
(4) Totalutslipp i CO₂e skal ikke overstige fastsatte grenseverdier som angitt i teknisk veileder. Kommunen kan i reguleringsplan eller byggesaksbehandling fastsette strengere utslippskrav.
2. Oppsirkulering og gjenbruk i byggebransjen. Todelt problemstilling (2a og 2B)
2A. Utfordringer med bruk av EN 1090-2 og “bakdør” i kapittel 5.1 – behov for avklaring og tilpasning. Dagens bruk av EN 1090-2 og særlig kapittel 5.1 åpner i teorien for bruk av sekundært metall, men er i praksis utformet med tanke på jomfruelige materialer. Dette gir tolkningsutfordringer og tekniske barrierer i sertifiseringsløpet.
Tiltak:
Vi foreslår at Norge, gjennom Standard Norge og DIBK, tar initiativ til revisjon eller nasjonalt tillegg til EN 1090-2 som gir tydeligere retningslinjer for ombrukte metallkonstruksjoner og prefabrikkerte komponenter.
Vi ønsker støtte til å utarbeide en nasjonal veileder som forklarer hvordan kapittel 5.1 i EN 1090-2 kan anvendes trygt og dokumentert for ombrukte produkter, i tråd med sikkerhetskrav og sporbarhet.
2B. Kan man CE-merke ombrukte / oppsirkulerte metaller fra maritim bransje for bruk i byggenæringen? I dag finnes det ingen tydelig regulering for hvordan materialer hentet fra skip og oljeplattformer (f.eks. stål) kan inngå i CE-merkede byggevarer. Dette skaper en usikkerhet for produsenter og byggherrer.
Tiltak:
Vi foreslår en avklaring og/eller utvidelse av eksisterende harmoniserte standarder (f.eks. EN 1090-serien) og/eller utvikling av egne tekniske vurderinger (ETA) for sirkulære byggevarer.
Myndighetene bes også vurdere om eksisterende retningslinjer for sekundære råvarer (jf. Byggevareforordningen/EU-forordning nr. 305/2011) er tilstrekkelige.
3. Sirkulær og konkurransedyktig maritim industri. Det utføres ikke dekommisjon på store skip i Norge fordi vi ikke kan konkurrere på pris med verft i Tyrkia og Asia. Norske verft følger høyere standarder på klimatiltak og sikkerhet (som Tyrkia og Asia ikke har), og har ikke effektiv nok teknologi til å konkurrere med billig arbeidskraft. Resultatet er at norske rederier må selge strategisk viktig stål til Asia, hvor det også er store svakheter knyttet til miljøutslipp og trygt arbeid.
Tiltak:
Justere og gjeninnføre «panteordningen» for dekommisjon. Gi verftene tilskudd til investeringer i teknologi for å oppsirkulere stål og effektivisere dekommisjonsprosesser. Da blir verftene konkurransedyktige på kort og lang sikt.